Psykisk helsehjelp har ?kt med mer enn 40% i Malaga siden starten av pandemien

Eksperter understreker at kriser hos mindre?rige har skutt i v?ret og at de er betinget av den evolusjon?re prosessen som oppleves i ungdoms?rene – De p?virker den ytre isolasjonen som har generert de sosiale isolasjonstiltakene mot Covid-19

Prim?romsorgen for psykisk helse har ?kt med mer enn 40% i Malaga siden slutten av 2020. N?rmere bestemt ?kte omsorgen p? dette omr?det med 25% i fjor og s? langt i 2022 har de ?kt med 17% igjen sammenlignet med samme periode av ?ret f?r.

?

Dette er sv?rt viktige data og er ikke utelukkende relatert til helsetiltak mot Covid-19. P? Verdensdagen for psykisk helse har de store sykehussenterne i hovedstaden frigitt disse tallene gjennom de ansvarlige for enhetene for psykisk helse, hvor det er bekreftet at halvparten av lidelsene begynner i 14 -? ?rsalderen.

?

De mange sosiale endringene for?rsaket av innesperring, stenging av klasserom eller rom der de yngste delte spill og utviklet sosiale ferdigheter, samt andre aspekter som fortsatt er under utredning, har betinget en ?kning i kriser. Men ?kningen i omsorg fra spesialister har skutt i v?ret i alle aldersgrupper.

?

If?lge lederen for psykisk helsetjeneste ved Regionsykehuset, Antonio Bordallo, har feiringen av Verdensdagen for psykisk helse i ?r p?virket et problem som rammer ?n av syv ungdommer, med «alvorlig eller moderat alvorlig» depresjon. Den sosiale isolasjonen som ikke bare kommer fra bruk eller misbruk av sosiale nettverk, har utl?st krisene de siste to ?rene.

«Men vi m? huske p? at ungdom er midt i en evolusjon?r prosess, s? vi trenger ikke ? forholde oss til en barndomspatologi fra f?rste stund. Det er kriser som vi ikke trenger ? assosiere med psykiske lidelser p? forh?nd ?, hevder denne autoritative stemmen i analysen av mental helse i Malaga-provinsen som helhet.

?

Et aspekt som ogs? fremheves med de offisielle dataene i h?nden, er det relatert til selvskading som oppdages blant unge mennesker og som ogs? har skutt eksponentielt etter hvert som m?nedene gikk og pandemien betinget sosiale relasjoner mellom disse mindre?rige.

?

Bordallo presiserer at de nye generasjonene har st?rre tilgang til informasjon, med bedre forberedelse n?r det gjelder digitale ferdigheter, noe som paradoksalt nok ikke inneb?rer at det er bedre kunnskap om hvordan man skal h?ndtere en patologi eller krise innen psykisk helse. For denne eksperten ville mange flere datoer v?re n?dvendig for ? fokusere p? mental helse, ikke bare i anledning verdensdagen.

En annen bekymringssak i markeringen av denne internasjonale dagen er knyttet til oppmerksomheten som gis til de yngste i familiemilj?et, i forhold til psykisk helse. Tjenestesjefen for enheten ved Virgen de la Victoria Clinical Hospital, Javier Romero, tar til orde for ? ?ke spredningen av de forskjellige forholdene som ungdom kan vise, for ? m?te deres mulige kriser uten overdreven alarmisme.

I Spania, blant de yngste, rammer selvmordstanker litt over 10% av dem. Og psykiske lidelser utvikler seg vanligvis hos 75% n?r de n?r 24 ?r. Dramaet stammer fra det faktum at de fleste av disse lidelsene ikke er diagnostisert, s? de f?r ingen behandling, som de som er ansvarlige for mental helse ved disse to referansesykehusene for provinsen, regionalt og klinisk.

Men hvordan, uten ? skille realiteten til mental helse i provinsen etter alder, har pandemien endret atferd. En rapport fra Verdens helseorganisasjon som ble utgitt tidligere i ?r, bare 24 m?neder etter at Covid-19-sykdommen kom til Spania, kastet litt lys med analyser utf?rt p? et bredt spekter av virkelige tilfeller.

?

Dette understreker at de pasientene eller folk generelt som f?r koronaviruset ?allerede opplevde psykiske helseproblemer ikke har hatt h?yere risiko for smitte, men hvis de ble smittet, har de hatt en st?rre alvorlighetsgrad av sykdommen, et st?rre antall sykehusinnleggelser, og h?yere d?delighet sammenlignet med mennesker uten psykiske problemer.»

?

Med disse rapportene som b?r diskrimineres av provinser eller autonome samfunn, er det ikke overraskende at leger peker p? en 40% ?kning i prim?romsorgen for psykiske lidelser. Tapet av tusenvis av menneskeliv har bidratt til at samfunnet som helhet har krevd nye strategier rettet mot bedre psykiske helsevaner.

?

For nasjonale tjenestemenn som administrerende direkt?r for Unicef ????Spania, Jos? Mar?a Vera, haster det ? kreve » handlinger rettet av administrasjonen for ? forbedre mental helse», spesielt blant yngre mennesker. ?Vi har ikke kalde tall p? psykisk helse, foran oss er det barn og unge som fortjener ? bli h?rt. Men for ? forbedre deres f?lelsesmessige velv?re og bryte tabu og sosialt stigma, er det n?dvendig ? investere mer i denne delen av befolkningen.